1. ಪ್ರಲಪಿಸು

    ♪ pralapisu
    1. (verb)
    2. to speak, utter or talk.
    3. to talk uselessly.
    4. to make a long, pitiful cry (as from pain).
  2. ಪ್ರಲಾಪಿಸು

    ♪ pralāpisu
    1. (verb)
    2. = ಪ್ರಲಪಿಸು.
  3. ಪ್ರಳಾಪಿಸು

    ♪ praḷāpisu
    1. (verb)
    2. to speak, utter or talk.
    3. to talk uselessly.
    4. to make a long, pitiful cry (as from pain).